Har ikke hatt en pøkk å skrive om. Ikke har jeg strikket, heklet, trent. Ingenting.
Bare lest bøker. Og det har vært deilig.
De siste månedene har hodet mitt tatt fullstendig ferie. Jeg orker ikke engasjere meg med noenting, har null motivasjon og orker ikke ta ansvar for noe. Jeg bare er. Og det funker på et vis det også. Kanskje ikke i lengden, men for øyeblikket trives jeg i mitt lille vakuum.
Men tilbake til bokanmeldelsen.
Jeg har lest om igjen en av de bøkene som har gjort mest inntrykk på meg. Ikke at du blir et bedre menneske av å lese den(eller.. jo, litt. I mine øyne). Men fordi historien bare gjorde et så vanvittig inntrykk første gang jeg leste den. Det var ekte kjærlighet mellom meg og boka.
Og andre gangs lesning var ikke noe dårligere. Kanskje bedre? Fordi jeg nå la merke til mange flere detaljer.
Det er en sånn historie som vrir og snor seg, slik at det er vanskelig å gjette hvordan det hele ender.
Den handler i bunn og grunn om Ig, som er anklaget for å ha drept sitt livs kjærlighet Merrin.
En dag våkner han med horn i panna, og muligheten til å påvirke folks vilje. Han har blitt en djevel.
Han nøster deretter opp hva som skjedde den kvelden Merrin ble drept.
Den er skrevet av Joe Hill. Sønnen til Stephen King. Det sier jo litt...
Les den. Den er fantastisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar