I går var jeg på et foredrag av
Per Anders Nordengen i Lambertseter kirke.
Per Anders kaller seg "ordbruker", og det med rette! Makan til flott taler har jeg aldri vært borti!
Han snakket lett og levende, og engasjerte alle som hørte på. En virkelig flott, livsglad fyr!
Han snakket om at vi nordmenn er så opptatt av det vi ikke har, og det som ikke går helt som vi vil.
Dagens samfunn er så negativt rettet, og vi er så opptatt av å fokusere på det som er vanskelig,
Vi er så heldige som bor her i Norge, og vi burde være flinkere til å se det vi har, og være takknemlige for alt det positive vi har i livet vårt.
Han hadde et morsomt eksempel:
For noen år siden skulle Norge og Danmark stemme frem sitt nasjonalbilde.
Danskene stemte frem det flotte "Hipp hipp hurra" som viser god stemning og feiring.
Over: hyggelige dansker.
Nordmennene stemte frem "Skrik".
Over: En bekymret nordmann.
Ganske treffende eksempel?
Han la også vekt på at vi burde være flinkere til å løfte frem menneskene rundt oss, i stedet for å kritisere og være negative. Vi må være flinkere til å gi ros, i stedet for ris.
Som han selv sa, være medarbeidere, ikke motarbeidere.
Misunne
Det norske språk har også tatt den retning at vi bruker negative ord, for å beskrive noe positivt.
Jeg tok meg i å gjøre det selv, men er ikke det rart? "Nei så hyggelig å se deg!" "Det var forferdelig hyggelig.."
Per Anders understreket at hvis vi blir flinkere til å vise raushet og begeistring, vil vi mennesker få det hyggeligere sammen. Og jeg er så enig!
Jeg sugde virkelig til meg alt han sa, og jeg skal virkelig prøve å gjøre en forskjell ved å starte med meg selv.
Jeg skal unne mine medmennesker alt godt som kommer til dem, og glede meg over deres lykke.
Tenk så fint livet blir hvis vi kan alle fokusere på det som er positivt, og la oss begeistre!
God tirsdag til deg og dine!
