Søk i denne bloggen

8. mars 2013

Er høfligheten død?

Jeg er fan av både høflighet og vanlig folkeskikk.
Jeg har alltid trodd at de fleste blir utstyrt med dette fra barndommen av, men de siste årene har fått meg til å tvile.
Folk er så ufattelig uhøflige og frekke, at jeg blir helt sjokkert. Og ikke minst irritert!
Det går da an å behandle menneskene man møter i hverdagen på en ordentlig måte?? Uansett hvilken situasjon. Enten det er hun som slår inn varene dine i butikken, som hjelper deg på telefonen, eller står foran deg i køen. Oppfør deg! Slipp av de som skal av t-banen, før du går på selv. Det er vanlig folkeskikk!

Dessverre er dette et fenomen som er på rask vei ut av vårt samfunn i dag.
Man brøyter seg frem, uten å ofre en tanke på de vi skumper over ende i sammenstøtet.


Jeg er også stor tilhenger av de magiske ordene takk og vær så snill.
Det er en uting å forvente at alle skal gjøre alle mulige slags tjenester for deg, uten at du skal gi noe tilbake.
Jeg lærte i barndommen, at når noen gjør noe hyggelig for deg. -Ja, da sier man takk!
Ikke kom til meg og sleng "morsomme" bemerkninger på min bekostning, eller kritiser hvordan jeg gjør ting.
Jeg er gammel nok til å vite hvordan jeg vil ha mitt hjem, mine ting selv, og gjøre min jobb selv.
Slike holdninger gjør meg irritert, og jeg garanterer deg at jeg kommer ikke til å være like hyggelig eller gjestmild neste gang.

Selv om jeg er på jobb, og det er jobben min å være profesjonell, ligger det også et ønske om å gi deg en hyggelig opplevelse i bunnen. Oppfører du deg som en dritt, så får du kjip service tilbake. Faktisk.
Ingen gidder å gjøre "det lille ekstra" for en utakknemlig idiot.
Et lite eksempel er ordet hei. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sier dette ila min arbeidsdag. Det er mange.
Er det så vanskelig å si hei tilbake? Koster det deg så mye å vise et minimum av høflighet og menneskelighet?
Ved å si hei gir man et signal om at man har sett den andre personen, og et tegn om at her er jeg.
Gidder man ikke svare når noen sier hei, er det som å si at jeg gidder ikke hilse på deg, fordi jeg ikke gidder å anerkjenne din eksistens i min nærhet. Satt litt på spissen, men dog.

Jeg håper alle dere som oppdrar barn i dag lærer barna deres å oppføre seg som folk, evt om alle idioter bare kan flytte til et annet sted. Jeg er lei av å ha dere rundt meg.






2 kommentarer:

Fanny sa...

You said it. Takk for et innlegg som var verdt å lese!

Unknown sa...

Takk for det Fanny! Noen måtte jo si det før eller siden.